Legetanker om alternativ medisin

Jeg har lyst til å driste meg utpå med noen tanker om alternativ medisin. Et glohett tema når man dykker ned i det, basert på alle kommentarfelt om temaet som jeg noen sinne har ramlet innom. Og kommentarene levner ingen som helst tvil om at det her er to iskalde fronter. En skolemedisinsk og en alternativ, og hverken av partene virker å ha noe som helst ønske om å åpne opp øyne og ører for den andre sidens synspunkter.

Og det virker ikke å ha streifet noen at det ene ikke utelukker det andre, at det i stor grad handler om at fundamentet og forklaringsmodellene er forskjellige og at hver leir har sine spesifikke rammer og betingelser å arbeide ut fra. Dette åpner for ulike muligheter, og dessverre også noen begrensninger på begge sider som ikke så mange virker å anerkjenne. Det er nå en gang sånn at selv om fjelltoppen er dekket av tåke så betyr det ikke at den ikke finnes...


 

Her jeg befinner meg med stetoskop og blodtrykksapparat bak kontorpulten på legekontoret kan jeg nok ikke snakke meg bort fra at mine føtter i stor grad befinner seg i den skolemedisinske leiren. Men dette innlegget er på ingen måte en forsvarstale for legestanden, ei heller et forsøk på å snakke alternativmedisiner bort fra sine egne overbevisninger. Men det hender jo at tematikken alternativ medisin kommer opp i samtalene på legekontoret, og for meg blir det mer og mer klart at jeg må ha et gjennomtenkt forhold til temaet, og en måte å formidler holdninger på som ikke ødelegger for alliansen med pasienten.

For å sitere en kommentar i Tidsskrift for Norsk legeforening; «Empirisk forskning har vist at kvaliteten på lege-pasient-forholdet har stor betydning for riktig diagnose, valg av behandling, pasientens etterlevelse (compliance) og dermed også for forløpet av mange somatiske og psykiatriske sykdommer.» Så uansett hva jeg selv måtte mene er det viktig at jeg har en formening om hvordan jeg skal møte mennesker med andre oppfatninger på en slik måte at lege-pasient-relasjonen ikke settes på spill.

Og hva er det egentlig som faller inn under paraplybegrepet «alternativ medisin»? Store Norske Leksikon har en utfyllende artikkel om begrepet hvor det blant annet defineres at; «felles for alternative behandlingsformer er at de ikke utformes eller tilbys på bakgrunn av å ha en klinisk dokumentert effekt. Behandlingene baserer seg i stor grad på teorier om helse som ikke er etterprøvbare, og det finnes ingen robust , vitenskapelig dokumentasjon som kan påvise effekt av typiske alternative behandlingsformer.» Videre sier SNL at; «eksempler på alternative behandlingsformer er akupunktur, fotsoneterapi, healing, homøopati, magnetterapi, naprapati, refleksologi, soneterapi.»  Det finnes flere eksempler og variasjonen er stor.

I første omgang henger jeg meg opp i det første sitatet jeg har valgt å ta med - nemlig dét om at alternative behandlingsformer ikke utformes eller tilbys på bakgrunn av dokumentert effekt, og at teoriene ikke kan etterprøves vitenskapelig. For det er nemlig når slike påstander dukker opp at det ofte kan bli høy temperatur i diskusjonen, både i kommentarfelt, over middagsbord og i andre virtuelle eller konkrete sosiale sammenhenger. Og jeg mener stort sett at meningsutveksling og diskusjon er bra, slik at man kan få satt ulike temaer på prøve og belyst dem fra ulike sider.

Det som er litt synd i denne sammenhengen er at diskusjonen i så mange tilfeller beveger seg uten for de saklige rammene som defineres av respekt, åpenhet og lyttende tilstedeværelse. Jeg vil tørre å påstå at skolemedisineren i en del tilfeller blir nedlatende, overbærende eller belærende i sitt forsøk på å forklare hvordan de alternative teoriene ikke kan etterprøves vitenskapelig og ikke kan dokumenteres. Og alternativmedisineren kvesser mange ganger fornærmede klør og går på person i sitt forsvar av eget virke og slik får skolemedisineren sitt pass påskrevet som uempatisk, sneversynt og selvgod bedreviter.

Problemet er at en slik diskusjon ikke fører noen vei. Ikke har den noe for seg heller, all den tid den vitenskapelige metode er definert slik den er, og siden alternativ medisin faktisk er definert ut fra sin manglende etterprøvbarhet basert på denne metoden, i motsetning til skolemedisin.

Men selv om alternativ medisin ikke er etterprøvbar utfra den vitenskapelige metode betyr ikke det at det ikke eksisterer flere eksempler på at ulike alternative behandlinger har hatt effekt. Det betyr heller ikke at den ikke kan virke for noe. Og dette er det kjempeviktig at vi ikke glemmer i møte med hverandre.

Spesielt bør legen ha det i tankene bak skrivebordet i møte med pasienten, som kanskje har prøvd ulike behandlinger for å bli kvitt sin plage, men ikke tør fortelle fastlegen det i frykt for å bli møtt med hån og avvisning. I enkelte tilfeller kan det faktisk være kjempeviktig å vite hvilken annen behandling pasienten har forsøkt, også selv om man personlig ikke tror på den.

Likeledes er det minst like viktig at alternativmedisinere aksepterer sin metodes begrensninger, og ikke tar skolemedisinens tilbakeholdenhet som personlig kritikk. Når man arbeider innenfor rammene av en profesjon som baserer seg på en vitenskapelig tilnærming er dette et prinsipp man er forpliktet å forholde seg til for å gjøre en god jobb slik den er definert.

Legerollen er beheftet med både legeetiske, juridiske og rent helsefaglige forutsetninger som ligger til grunn for de beslutninger som tas hver eneste dag. (Samt helseøkonomiske og helsepolitiske forutsetninger som jeg i denne sammenhengen ønsker å sette i parantes fordi de ikke alltid er direkte styrende for behandlingsvalg, men likevel alltid vil ha en indirekte påvirkningskraft i den kliniske hverdagen).

Når en klient/pasient går til homøopaten, kiropraktoren eller akupunktøren har de noen forventninger til behandlingen de får. Det gjelder også når de går til legen, helsesøster eller fysioterapeuten men da vil forventningene være noen andre. Slik skal det jo selvsagt være, og det er ikke noe galt i dét. Men vi må være klar over det og respektere at vi tilbyr våre brukere to forskjellige tjenester, og at vi i begge leire kan gjøre gode ting for helsen til dem vi møter i vår arbeidshverdag.

Det hender også at autorisert helsepersonell tilbyr behandling som per definisjon går innunder paraplyen «alternativ». Da reguleres virksomheten etter Lov om helsepersonell (2001) og det settes krav til faglig forsvarlig utøvelse innen for rammene av den helsefaglige utdannelsen man har. Det vil for eksempel si at en sykepleier som tilbyr akupunktur må gjøre en helsefaglig vurdering av forsvarligheten før hun tilbyr det.

SNL sier også noe om lovreguleringen som rammer de ikke-autoriserte behandlerne: «Ikke-autoriserte behandlere har sin virksomhet reguelert av «Lov om alternativ behandling av sykdom mv.» som trådte i kraft i 2004. Loven gir stort handlingsrom for ikke-autoriserte alternative behandlere, og slår fast at:

  1. Alternative behandlerer har lovfestet taushetsplikt
  2. Alternative behandlere kan behandle symptomer på sykdom og bivirkninger av annen behandling uansett sykdom. Ved alvorlige sykdommer skal dette skje i samforståelse med pasientens lege
  3. Dersom pasienten ikke kan tilbys helbredende eller lindrende behandling i det etablerte helsevesen står det vedkommende fritt å velge behandling
  4. En såkalt registrert behandler utøver sin virksomhet innenfor administrative rammer (utøverregister) som myndighetene har satt for utøverorganisasjonene.

Jeg kan ikke ukritisk anbefale alternative behandlingsformer til mine pasienter. Men i praksis kan jeg ikke anbefale noen som helst behandling hvis jeg ikke vet noe om den. Og hvis jeg vil vite noe om alternativ medisin må jeg jo nesten sette meg inn i det kunnskapsgrunnlaget som finnes. I hvert fall dersom jeg skal følge den vitenskapelige metode. I praksis vil det si at stort sett ikke kan anbefale behandlingen, all den tid min anbefaling faktisk vil gi pasienten en forventning om at dette kommer til å virke fordi «legen har sagt det».

Men selv om jeg ikke kan anbefale kan jeg stort sett si noe i retning av at «Du må gjerne forsøke denne behandlingen mot din plage, så lenge du er klar over at jeg ikke kan garantere deg at det virker. Av og til hører man historier om mennesker som har hatt god effekt av det, men siden vi ikke har nok kunnskap til å si hvordan den har virket kan jeg fra mitt ståsted ikke love at det vil hjelpe for dine plager. Jeg ser imidlertid ingen grunn til at det skulle skade å forsøke. Dersom du opplever økte plager er det bare å si i fra, så kan vi sammen ta en vurdering på om det vil være helsemessig forsvarlig for deg å fortsette»

Men å ikke kunne anbefale er ikke det samme som å fraråde. I noen tilfeller kan alternativ medisin kanskje tilby noe jeg ikke kan, og kanskje kan det gjøre hverdagen til pasienten min bedre. Noen ganger er det selvsagt slik at jeg på medisinsk grunnlag må fraråde pasienten min å benytte en form for behandling hvis min faglige vurdering er at det kan gjøre tilstanden verre. Og da er det viktig at jeg har spilt mine kort med omhu og omtanke for pasienten slik at han forteller meg hva han har prøvd ut eller kan tenke seg å prøve. Bare slik kan jeg gjøre den mest helhetlige vurderingen og dermed gi en god og faglig fundamentert anbefaling.

#alternativmedisin #skolemedisin #evidensbasertmedisin #legepasientforholdet #komplementærmedisin #tradisjonellmedisin #holistiskmedisin #naturmedisin #erfaringsmedisin #uortodoksmedisin #helsepersonelloven #lovomalternativbehandling #åpenhet #respekt #legerollen #debatt #diskusjon #aktuelt #dagsaktuelt #fagligoppdatert #samarbeid #allmennmedisin #lege #legelivet #snl #storenorskeleksikon #tidsskriftet #tidsskriftfornorsklegeforening #legeforeningen #ylf #yngrelegersforening #loftsgaard

Én kommentar

Rita Schjetne

11.03.2017 kl.23:21

Fint å lese om dine refleksjoner over det alternativet 😃.

Nå er jeg startet opp med å prøve å bli offentlig godkjent healer.

I den forbindelse trenger jeg endel testperson. Om din nysgjerrighet anng healing er tilstedet så er du velkommen til å være en av mine testpersoner.

Hilsen Rita Schjetne 😃

Skriv en ny kommentar

Lise Skogstad Loftsgaard

Lise Skogstad Loftsgaard

31, Bodø

Individ, mamma, livsledsager og lege med engasjement for mestring og hverdagslykke. Synger, leker, nyter, gråter, ler, elsker og funderer over livet Instagram: fiffilloftsgaard

Kategorier

Arkiv

hits